Det er vakrest når det skumrer
av
Camilla Bøksle

Camillas farfar begynner å bli gammel. Hun registrerer at han blir stadig mer skrøpelig, både fysisk og mentalt, men han bor fortsatt hjemme og greier å stelle seg selv og huset så noenlunde. Camilla er ofte på besøk, for å hjelpe ham litt, ta ham med på butikken og kafeen, og hun lytter ekte interessert når han forteller fra da han var liten, ung, voksen – ja, fra hele livet, og om de andre i familien. Sammen går de tilbake i tiden, han gjenopplever og hun opplever. Noe var bra, noe var mindre bra, og noe er det han angrer på, som at han ikke malte mer…

Merkelappen roman er satt på verket, men her omtales virkelige mennesker og med deres rette navn. Etter at du har lest boka, vil du kanskje – som jeg – få lyst til å google Birger Bøksle, for å se noen av bildene han malte.

Camilla skriver om bestefar, eller beden, som hun kaller ham, med forståelse og respekt, og enda føles bildet hun tegner av ham sant og ærlig; hans mindre sjarmerende sider avdekkes også, men det er altså gjort med ærbødighet.

En interessant, tankevekkende, vemodig, og rørende bok.

Anbefalt av Randi

Translate »