Noe å leve for
av Richard Roper

Andrew er på jobbintervju, da han i et distrahert øyeblikk kommer i skade for å si at han har kone og to barn, noe han vitterlig ikke har. Men hva så? Han regner ikke med å få jobben, så det går vel greit. Overraskelsen er stor da han litt senere blir oppringt og får beskjed om at jobben er hans om han vil ha den; løgnen som glapp ut av ham på intervjuet blir dermed noe han må leve med, siden å fortelle sannheten forekommer ham komplett umulig.
Andrews arbeidshverdag er ikke helt A4; han jobber i etaten i kommunen som tar hånd om begravelsen til mennesker som ikke har familie eller andre etterlatte som kan ordne opp. Han går gjennom avdødes hjem for å lete etter spor av familie det er mulig å kontakte, eller for å finne penger som kan dekke utgiftene til begravelsen. Og selv om det ikke står i stillingsbeskrivelsen, velger Andrew også å gå i begravelsen til disse menneskene, for at det i alle fall skal være ett vennlig menneske der til å ta avskjed.
Selv om jobben er spesiell, og kan være illeluktende iblant (når liket har ligget lenge i leiligheten før den ble oppdaget), trives Andrew. Og han sjonglerer løgnen om kona og barna ganske greit. Men det blir plutselig fryktelig vanskelig når sjefen beslutter at kollegene skal invitere hverandre hjem til middag på fritiden for å bli bedre kjent. Og en annen ting: Overfor den sist ansatte Peggy kunne Andrew etter hvert godt tenke seg å framstå som sitt sanne jeg…

Sjarmerende og underholdende, men om alvorlige tema som ensomhet, kompliserte familieforhold, sorg og savn.

Anbefalt av Randi

Translate »