KJÆRLIGHET I KORONAENS TID

Jeg må innrømme at overskriften er inspirert av tittelen på den første boken jeg her skal anbefale; «Kjærlighet i koleraens tid» av Gabriel Garcia Marquez (Kan leses på nett eller lånes ved bruka av take away-utlån.). Da den utkom i 1985, hadde Garcia Marquez allerede fått nobelprisen i litteratur (1982). Enkelte kritikere mente boken var så god at de tok til orde for å gi Garcia Marquez enda en Nobelpris.

Og det kan man forstå, for dette er en av de helt store romanene. Det handler litt kolera, men mest om kjærlighet. Slik kan vi jo håpe at våre liv også blir – det handler litt om korona, men mest om kjærlighet.

«Kjærlighet i koleraens tid» er som de fleste av Marquez’ bøker en frodig og fargerik lesefest. Den kan i tema minne litt om Hamsuns «Victoria». Som unge møtes Fermina Daza og Florentino Ariza. Søt musikk oppstår, men Ferminas far er ikke begeistret – Florentino er ikke av riktig god nok familie. Det ender med at Fermina avviser ham, og gifter seg med doktor Juvenal Urbino.

Men Florentino klarer ikke å glemme Fermina, og han er ikke den som gir opp så lett. Årene går, men så en dag forulykker doktor Juvenal Urbino etter å ha falt ned fra en stige på jakt etter en rømt papegøye. Dagen etter likvaken dukker den nå 76 år gamle Florentino opp, nøyaktig 51 år, 9 måneder og 4 dager siden Fermina avviste ham for første gang.

Slik begynner historien. Hva skjedde i løpet av disse vel 50 årene? Og hva skjer når de endelig møtes på sine gamle dager? Vel, den som leser får se…

Om «Kjærlighet i koleraens tid» skulle være utlånt – fortvil ikke! Vi har en rekke romaner og novellesamlinger av Garcia Marquez her på biblioteket, og alle vel verdt å lese. Romanene «Hundre års ensomhet», «Beretningen om et varslet mord» og «Patriarkens høst» er vel de mest kjente. Men hvorfor ikke prøve en novellesamling?
Denne kan anbefales, bare på grunn av tittelen: «Den utrolige og sørgelige historien om den troskyldige Eréndira og hennes hjerteløse bestemor».

Utdelingen av nobelprisen pleier å være en høytidelig og litt stillferdig affære. Slik var det ikke da Garcia Marquez fikk prisen. Han feiret som han skrev:

Prisutdelingen ble tidenes Nobel-fest. Garcia Marquez ankom Stockholm med en hel bataljon av dansere, musikere og trommeslagere og forvandlet seremonien til et latinamerikansk karneval.

Rolf JacobsenAlle mine dikt

Rolf Jacobsen 1907 – 1994

Jeg skal ikke si så mye om Rolf Jacobsens samlede dikt. Men jeg vil anbefale dem og gi et par eksempler. Diktene hans taler best for seg selv.

«Gud hvis du ennå ser – det er ingen hverdag mer», skriver Gunvor Hofmo et sted. Jo visst har vi hverdager, men alt er likevel forandret. Kanskje er dette tiden for stille ettertanke. En kan ta et steg tilbake, og gjøre som Rolf Jacobsen – søke stillheten efterpå…

Stillheten efterpå

Prøv å bli ferdige nu
med provokasjonene og salgsstatistikkene,
søndagsfrokostene og forbrenningsovnene,
militærparadene, arkitektkonkurransene
og de tredobbelte rekkene med trafikklys.
Kom igjennom det og bli ferdige
med festforberedelser og markedsføringsanalyser
for det er sent,
det er alt for sent,
bli ferdige og kom hjem
til stillheten efterpå
som møter deg som et varmt blodsprøyt mot pannen
og som tordenen underveis
og som slag av mektige klokker
som får trommehinnene til å dirre
for ordene er ikke mere til,
det er ikke flere ord,
fra nu av skal alt tale
med stemmene til sten og trær.

Stillheten som bor i gresset
på undersiden av hvert strå
og i det blå mellemrommet mellom stenene.
Stillheten
som følger efter skuddene og efter fuglesangen.
Stillheten
som legger teppet over den døde
og som venter i trappene til alle er gått.
Stillheten
som legger seg som en fugleunge mellem dine hender,
din eneste venn.

I 1985 utkom diktsamlingen «Nattåpent». Det skulle bli Rolf Jacobsens siste og også mest personlige. Særlig del to av samlingen er blitt folkekjær fordi den inneholder noen av de vakreste kjærlighetsdiktene i norsk litteratur. Det handler om sorgen og savnet etter at hans livsledsagerske Petra døde året før. Her er det aller siste diktet:

Ildfluene

Det var den aftenen med ildfluene
da vi stod og ventet på bussen til Velletri
at vi så de to gamle som stod og kysset hverandre under platantreet.
Det var da
du sa, halvt ut i luften
halvt til meg:
Den som har elsket lenge
har ikke levd forgjeves.
Og det var da jeg fikk øye på de første
ildfluene i mørket, knitrende
med lysblink rundt hodet ditt.
Det var da.

Anbefalt av Aasmund

 

Translate »