Yt etter evne, få etter behov
av Olaug Nilssen

Familiedynamikk er et av hovedtemaene i romanen. I denne familien dreier mye seg om hvem og hvordan man skal ta vare på Benjamin som er sønnen til alenemoren Lea.  Benjamin er autist og trenger derfor tett oppfølging. Lea har brutt sammen og ligger stort sett på sofaen og spiller Hay-Day, så nå er det storesøster Rakel som har overtatt den daglige omsorgen for Benjamin. Lillesøster Linda er lege og er travelt opptatt med jobben og sin egen kjernefamilie.

Omsorg og tilstedeværelse i et historisk perspektiv er også et tema i romanen. Vi skjønner at foreldrene til de tre søsknene ikke har bidratt noe særlig med å ta vare på Benjamin.  Mor til søstrene, Gudrun, var hjemmeværende med de to eldste søstrene, men begynte å jobbe da Linda var liten. Det virker som Gudrun nå føler hun må kompensere for dette med alltid å stille opp for Linda. Linda er også sjalu på søstrene fordi hun mener de fikk så mye mer av foreldrene i oppveksten.

Olaug Nilssen skriver nyansert, vittig og ærlig. Nilssen lar flere personer ha fortellerstemmen, noe som gjør at vi som leser lettere kan leve oss inn i de enkelte karakterene. At Benjamin er autist og at det er krevende, er for meg ikke hovedtemaet i denne romanen. Ja, den handler om det også, men også om så mye mer. Jeg tror de som liker bøkene til Helga Flatland også vil like bøkene til Nilssen.

Forfatteren fikk sitt virkelig store gjennombrudd med Tung tids tale (2017), men mange fikk sikkert også med seg Få meg på, for faen (2005). Nilssen mottok nylig P2-lytternes romanpris for Yt etter evne, få etter behov.

Anbefalt av Aase