Sinnapsykologen
av Synne Sun Løes
Idunn (49) er psykolog og sint. Hun er ikke sint på klientene sine, men på systemet. Så da hun en morgen kommer på jobb akkurat idet en misfornøyd klient stiller seg opp med et helt lager av egg hun vil kaste på bygningen som huser DPS (Distrikspsykologisk senter), så slår Idunn like godt lag og slenger i vei noen egg hun også. (Etterpå får hun tenkt seg om, og håper ingen på jobben oppdager at hun var med på det.)
Hjemme har hun sønnen på 19, men nå skal han reise i militæret. Hun gruer seg fryktelig til å ta avskjed med gutten, kanskje er det noe av den samme separasjonsangsten som gjør at Idunn har vanskelig for å komme til en avslutning med klientene sine på DPS også?
Det er mye å like ved denne romanen; den har en humoristisk tone og tar flere persontyper på kornet, både av ledere, medarbeidere og klienter.
Jeg får assosiasjoner til Nina Lykkes Full spredning. Lykkes roman har en lege som hovedperson, som også er sint. Hun virker dog mest sint på pasientene sine, for alt de kommer og sutrer over og tror at hun skal fikse så lett som en plett. Og der Lykkes lege snakker med skjelettet i hjørnet, samtaler Idunn med Freud, som hun forestiller seg kommer innom og som til og med kan bli med rundt i lomma hennes.
Akkurat samtalene med Freud ble litt mye for denne leseren, men andre lesere kan jo komme til å synes at akkurat de bitene er de beste.
Anbefalt av Randi
