Flukt
av Carl Frode Tiller
Det er julaften. Elisabeth og Sakarias har vært på graven til sønnen Johannes for å tenne lys. De skal være hver for seg denne første julen uten sønnen, men de ender likevel med å feire julaften sammen. Det skal bli en helt spesiell julenatt for dem begge.
Johannes bortgang var en ulykke, men hvordan hadde han det mens han levde? Var han egentlig lykkelig? Eller slet han med problemer moren burde ha tatt mer på alvor?
Det handler om foreldrenes selvbebreidelser, sorg og skam. Derfor krangles det en del mellom foreldrene.
Fortellerstemmen i boka skifter mellom Elisabet, Sakarias og den døde sønnen Johannes. Gjennom alle fortellerne kommer historien fram. Den ene fortelleren glir over i en annen på en slik måte at setningen og historien bare fortsetter hos neste forteller. En fantastisk skrivemåte som gir oss historien fra alles synspunkter samtidig. I begynnelsen kjenner man litt forvirring rundt hvem fortelleren til enhver tid er, men etter hvert som en kommer inn i skrivemåten glir lesingen lett.
Flukt skildrer forholdet mellom de levende og døde, og leseren må akseptere at ikke alt er like realistisk. For eksempel da Johannes ikke vil bli påtvunget venner av foreldrene og i sin ensomhet drømmer frem hunden Bonzo, som plutselig befinner seg i familiens hjem.
Anbefalt av Gun Ingrid
